Ny start

Huff, ikke bra dette. Tre uker og ingen innlegg. Jeg lover skjerpings med det første og starter med et av mine absolutte favorittdikt fra en av mine absolutte favoritterpoeter; "Leda and the Swan" av William Butler Yeats.

A sudden blow: the great wings beating still
Above the staggering girl, her thighs caressed
By his dark webs, her nape caught in his bill,
He holds her helpless breast upon his breast.

How can those terrified vague fingers push
The feathered glory from her loosening thighs?
How can body, laid in that white rush,
But feel the strange heart beating where it lies?

A shudder in the loins, engenders there
The broken wall, the burning roof and tower
And Agamemnon dead.
Being so caught up,
So mastered by the brute blood of the air,
Did she put on his knowledge with his power
Before the indifferent beak could let her drop?

Temaet for diktet er følgenede: En beskrivelse av hvordan Zevs, i form av en svane, voldtar Leda. Sammen unnfanger de heltene Caster og Pollox, samt Helene av Troya, som forårsaket den troyanske krig, og Clyminestra, som drepte sin ektemann Agamemnon, og ble hevnet av sin sønn Orestes (denne historien er mest kjent gjennom Aischylos' tradgedietrilogi "Orestien"). Zevs' voldtekt var derfor en svært sjebnesvanger episode. Yeats trodde imidlertid at den også markerte inngangen til en ny totusenårsepoke (lik Kristi fødsel) og det er derfor relevant å trekke paralleler mellom Leda og Marias skjebne.