Skeive graver

Å lese sangtekser som poesi er ofte problematisk, siden musikken og produksjonen også har så mye å si for det kunsteriske uttrykket, men noen ganger er det interessant, som i teksten til Smiths-låten "Pretty Girls Make Graves", med tekst av Morrissey :

Upon the sand, upon the bay
"There is a quick and easy way" you say
Before you illustrate
I'd rather state :
"I'm not the man you think I am
I'm not the man you think I am"

And Sorrow's native son
He will not smile for anyone

And Pretty Girls Make Graves

End of the pier, end of the bay
You tug my arm, and say : "Give in to lust,
Give up to lust, oh heaven knows we'll
Soon be dust"

Oh, I'm not the man you think I am
I'm not the man you think I am

And Sorrow's native son
He will not rise for anyone

And Pretty Girls Make Graves

I could have been wild and I could have
Been free
But Nature played this trick on me

She wants it Now
And she will not wait
But she's too rough
And I'm too delicate

Then, on the sand
Another man, he takes her hand
A smile lights up her stupid face
(and well, it would)

I lost my faith in Womanhood
I lost my faith in Womanhood
I lost my faith

Det jeg liker med denne teksten er hvordan den bryter konvensjoner, hvordan den snarere antyder enn opplyser og hvordan den får leseren/lytteren til å undre. Selve situasjonen er nokså bisarr. Jeget er sammen med ei småkåt dame som oppfordrer jeget, i nærmest et ekko av Marvells "To his Coy Mistress", til å "Give in to lust, / Give up to lust, oh heaven knows we'll / Soon be dust". Det er uvanlig nok kvinnen som er den pågående parten her. Jeget kan derimot ikke fordi han er "not the man you think I am". Hva det er jeget er, eller ikke er, antydes bare av at "Nature played this trick on me". Er det her snakk om homoseksualitet? Med den seksuelt tvetydelige Morrissey er det fristende å tenke i de baner. Og hva menes med tittelen? Graver for hvem? Jeget, de vakre jentene selv? Det er vanskelig å finne tydelige svar, men en fascinerende tekst er det uansett.