Venner og elskere

Jeg gremmes. Et av forsettene med denne bloggen var at det ikke skulle være lenge mellom innleggene, men det har jeg ikke klart, mye på grunn av datakræsj rikignok, men likevel er det ikke bra. Uansett, nå er jeg hjemme, med fri tilgang til internett hele sommeren så det skal gå greit.

Diktene "John Anderson my Jo" av det skotske nasjonalpoeten Robert Burns og "Vennehand" av Halldis Moren Vesaas har vel aldri været paret opp sammen før, men ikke desto mindre føler jeg at det kan være på sin plass. Begge tar opp vennskap og kjærlighet mellom to mennesker, kjærlighet som har tålt tidens tann og ser tilbake på den forsvundne tiden med en god porsjon nostalgi.

"John Anderson my Jo" er opprinnelig en skjemtevise om impotens som Burns gjorde om til et vakkert kjærlighetsdikt. Samtidig har kanskje en del av originalen overlevd gjennom henvisningen til "the hill" kanskje kan sees som et fallossymbol:

John Anderson, my jo, John,
When we were first acquent;
Your locks were like the raven,
Your bonie brow was brent;
But now your brow is beld, John,
Your locks are like the snow,
But blessings on your frosty pow,
John Anderson, my jo.

John Anderson, my jo, John,
We clamb the hill thegither;
And mony a cantie day, John,
We've had wi' ane anither:
Now we maun totter down, John,
And hand in hand we'll go,
And sleep thegither at the foot,
John Anderson, my jo.

Et liten ordliste er vel kanskje på sin plass her.
Jo=kjæreste, elskede
bonie=vakker
pow=hode(krone)
Brent=glatt
beld=skallet
canty=lykkelig
maun=må

Jeget i "John Anderson" er hans kone, "Vennehand" av Haldis Moren Vesaas derimot, handler, slik tittelen antyder, om venner og er også meget flott:

Du gav meg så sæl ei gåve.
Min venn, du gav meg di hand.
I ditt auge stod og gleda
ved attersynet og brann.

Eg vann ikkje sleppe di hand straks.
Og du heldt og fast kring mi.
Så mangt er hendt fra vi møttest sist.
men venner som før er vi.

Det sang av fryd i det bandet
Som hjarte til hjarte batt.
Så mange vi helt av er borte.
Godt at du enno er att.

Vi lærde i mørket å signe
kvart lys som får skine enn,
og eitt av lysa langs vegen min
er det at du er til, min venn.